Bilete teke av MESSENGER-sonden. Fargane er kunstige. | |||||||
Baneparametrar (Epoch J2000) | |||||||
Store halvakse | 57 909 176 km 0,38709893 AE | ||||||
Banens omkrins | 360 000 000 km (2,406 AE) | ||||||
Eksentrisitet | 0,20563069 | ||||||
Perihel | 46 001 272 km 0,30749951 AE | ||||||
Aphel | 69 817 079 km 0,46669835 AE | ||||||
Omløpsperiode | 87,96935 d (0,2408470 år) | ||||||
Synodisk periode | 115,8776 d | ||||||
Gjennomsnittleg banefart | 47,36 km/s | ||||||
Maks. banefart | 58,98 km/s | ||||||
Min. banefart | 38,86 km/s | ||||||
Banehelling | 7,00487° (3,38° til solas ekvator) | ||||||
Lengda til oppstigande knute |
48,33167° | ||||||
Perihelargument | 29,12478° | ||||||
Talet på satellittar | 0 | ||||||
Fysiske eigenskapar | |||||||
Diameter ved ekvator | 4 879,4 km (0,383 · jordas) | ||||||
Overflateareal | 7,5·107 km² (0,147 · jordas) | ||||||
Volum | 6,1·1010 km³ (0,056 · jordas) | ||||||
Masse | 3,302·1023 kg (0,055 · jordas) | ||||||
Snitt tettleik | 5,427 g/cm³ | ||||||
Ekvatorial tyngdekraft | 3,701 m/s2 (0,377 G) | ||||||
Unnsleppingsfart | 4,435 km/s | ||||||
Rotasjonsperiode | 58,6462 d (58 d 15,5088 t) | ||||||
Rotasjonsfart | 10,892 km/t (ved ekvator) | ||||||
Aksehelling | ~0,01° | ||||||
Rektasensjonen til nordpolen |
281,01° (18 t 44 min 2 s) [1] | ||||||
Deklinasjon | 61,45° | ||||||
Albedo | 0,10-0,12 | ||||||
Overflatetemperatur: |
| ||||||
Atmosfærisk samansetting | |||||||
Atmosfærisk trykk | spor | ||||||
Kalium | 31,7% | ||||||
Natrium | 24,9% | ||||||
Atomisk oksygen | 9,5% | ||||||
Argon | 7,0% | ||||||
Helium | 5,9% | ||||||
Molekylært oksygen | 5,6% | ||||||
Nitrogen | 5,2% | ||||||
Karbondioksid | 3,6% | ||||||
Vatn | 3,4% | ||||||
Hydrogen | 3,2% | ||||||
Merkur og Jorda | |||||||
Storleiken til Merkur (til venstre) og Jorda i samanlikning. |
Merkur er den inste og minste planeten i solsystemet. Han har ein diameter på 4 880 km, og banen ligg om lag 58 millionar km frå sola eller 0,39 jordbaneradiar.
Merkur har ein gjennomsnittleg overflatetemperatur på 452K (+179 °C). Den maksimale dagtemperaturen er rundt +430 °C og nattestid når temperaturen ned mot −170 °C. Ingen annan planet i solsystemet kan visa til større temperatursvingingar.
Grunna storleiken og den kjemiske samansettinga vert Merkur rekna til steinplanetane. Merkur kan verta særs lyssterk (storleiksklasse –1,9), men fordi han aldri fjernar seg meir enn 28° frå sola, er han vanskeleg å få auge på og kan berre sjåast i ein kort periode før soloppgang eller etter solnedgang. Merkur viser fasar, akkurat som månen. Då banen dannar ein vinkel på 7° med ekliptikken, vil planeten normalt passera under eller over solskiva. Men dersom planeten då er nær ein av baneknutane, vil han passarar føre solskiva. Slike Merkur-passasjar fann stad 6. nov. 1993, 15. nov. 1999, 7. mai 2003, og 8. nov. 2006.
Den første romsonden som utforska Merkur var Mariner 10 (1974-75). Seinare har MESSENGER-sonden passert Merkur to gonger i 2008 og har kartlagd overflata i større detalj. MESSENGER passerte Merkur i 2009 før han gjekk inn i bane i 2011.
Namnet «Merkur» kjem frå den romerske guden Mercurius og det astronomiske symbolet til planeten er ☿, det same som for kvikksølv. Merkur har ingen månar.