Planeten Merkur

Merkur ☿
Merkur
Bilete teke av MESSENGER-sonden. Fargane er kunstige.
Baneparametrar (Epoch J2000)
Store halvakse 57 909 176 km
0,38709893 AE
Banens omkrins 360 000 000 km
(2,406 AE)
Eksentrisitet 0,20563069
Perihel 46 001 272 km
0,30749951 AE
Aphel 69 817 079 km
0,46669835 AE
Omløpsperiode 87,96935 d
(0,2408470 år)
Synodisk periode 115,8776 d
Gjennomsnittleg banefart 47,36 km/s
Maks. banefart 58,98 km/s
Min. banefart 38,86 km/s
Banehelling 7,00487°
(3,38° til solas ekvator)
Lengda til
oppstigande knute
48,33167°
Perihelargument 29,12478°
Talet på satellittar 0
Fysiske eigenskapar
Diameter ved ekvator 4 879,4 km
(0,383 · jordas)
Overflateareal 7,5·107 km²
(0,147 · jordas)
Volum 6,1·1010 km³
(0,056 · jordas)
Masse 3,302·1023 kg
(0,055 · jordas)
Snitt tettleik 5,427 g/cm³
Ekvatorial tyngdekraft 3,701 m/s2
(0,377 G)
Unnsleppingsfart 4,435 km/s
Rotasjonsperiode 58,6462 d (58 d 15,5088 t)
Rotasjonsfart 10,892 km/t (ved ekvator)
Aksehelling ~0,01°
Rektasensjonen
til nordpolen
281,01° (18 t 44 min 2 s) [1]
Deklinasjon 61,45°
Albedo 0,10-0,12
Overflatetemperatur:
min snitt maks
90 K 440 K 700 K
Atmosfærisk samansetting
Atmosfærisk trykk spor
Kalium 31,7%
Natrium 24,9%
Atomisk oksygen 9,5%
Argon 7,0%
Helium 5,9%
Molekylært oksygen 5,6%
Nitrogen 5,2%
Karbondioksid 3,6%
Vatn 3,4%
Hydrogen 3,2%
Merkur og Jorda
Storleiken til Merkur (til venstre) og Jorda i samanlikning.

Merkur er den inste og minste planeten i solsystemet. Han har ein diameter på  4 880  km, og banen ligg om lag 58 millionar km frå sola eller 0,39 jordbaneradiar.

Merkur har ein gjennomsnittleg overflatetemperatur på 452K (+179 °C). Den maksimale dagtemperaturen er rundt +430 °C og nattestid når temperaturen ned mot −170 °C. Ingen annan planet i solsystemet kan visa til større temperatursvingingar.

Grunna storleiken og den kjemiske samansettinga vert Merkur rekna til steinplanetane. Merkur kan verta særs lyssterk (storleiksklasse –1,9), men fordi han aldri fjernar seg meir enn 28° frå sola, er han vanskeleg å få auge på og kan berre sjåast i ein kort periode før soloppgang eller etter solnedgang. Merkur viser fasar, akkurat som månen. Då banen dannar ein vinkel på 7° med ekliptikken, vil planeten normalt passera under eller over solskiva. Men dersom planeten då er nær ein av baneknutane, vil han passarar føre solskiva. Slike Merkur-passasjar fann stad 6. nov. 1993, 15. nov. 1999, 7. mai 2003, og 8. nov. 2006.

Den første romsonden som utforska Merkur var Mariner 10 (1974-75). Seinare har MESSENGER-sonden passert Merkur to gonger i 2008 og har kartlagd overflata i større detalj. MESSENGER passerte Merkur i 2009 før han gjekk inn i bane i 2011.

Namnet «Merkur» kjem frå den romerske guden Mercurius og det astronomiske symbolet til planeten er , det same som for kvikksølv. Merkur har ingen månar.


Developed by StudentB